:)

Anne Franks dagbok

I dag har vi i 10. klasse lært om presentasjonsverktøyet "Prezi". Sjekk min presentasjon om forfatteren Anne Frank:

Anne Franks dagbok on Prezi

Blogg som refleksjonsverktøy

Å bruke blogg som refleksjonsverktøy er noe jeg lærer mye av. Når jeg skal publisere noe på nett tenker jeg meg mer om, og reflekterer mer rundt mine egne meninger. Min tekstkompetanse blir også bedre, siden jeg ikke ønsker å publisere en mangelfull tekst med skrivefeil.

For meg fungerer altså blogg veldig bra, men for andre kan det å bruke blogg som refleksjonsverktøy være negativ. Elever som føler at de sliter med å forstå pensumet, og det å skrive norsk, kan det være en vanskelig å skrive blogg.

På skolen lærer man om godt nettvett ”det du publiserer blir der for alltid”, vil man da publisere noe man ikke forstår? Nei, selvfølgelig ikke.

Altså er det to sider av samme sak. Jeg mener at det å bruke blogg i forbindelse med skolen bør være valgfritt. Et alternativ til å publisere på nett kan være å levere inn oppgaver til læreren og få rettet feil og mangler. Deretter kan man diskutere og reflektere rundt meningene sine i grupper. Dette er kanskje en prosess som tar lengre til, men den er også mer tilrettelagt for den enkelte elev.

Jeg mener blogg bør være valgfritt.

En tikkende bombe

Et atomkraftverk er et kraftverk som framstiller elektrisk energi, ved hjelp av kjernekraft. Dette er en avansert teknologi, men kort sagt går det ut på å spalte atomer. Atomene spaltes i reaktorer og det skjer kjemiske reaksjoner som er energigivende.

Dette er en genial teknologi, man kan produsere mye energi og den er trygg - helt til noe går galt. Og går det galt, går det virkelig galt!

I Tsjernobyl gikk det galt. Et atomkraftverket begynte å brenne og reaktoren kom ut av kontroll. Sammen med vanndamp og andre stoffer ble radioaktivt materiale slynget ut i store mengder. 135 000 mennesker måtte evakueres. 200 personer måtte behandles for stråleskader. 31 personer omkom.

I Norge fikk dyreeiere store økonomiske tap. Kjøttet på dyr var ubrukelig på grunn av høye verdier av radioaktive stoffer. Hele Europa merket brannen i Tsjernobyl.

(Innlegget forsetter under bildet)
Da må vi stille oss spørsmålet, trenger vi atomkraftverk? Jeg mener at svaret åpenlyst bør være NEI. Et atomkraftverk er som en stor tikkende bombe, skal vi liste oss rundt og krysse fingrene for at det vil gå bra? For kanskje går det bra i 10 år til. Kanskje 20 år. Kanskje 40 år, men en gang vil noe gå galt.

Hvor lenge skal vi vente? Hvor lenge skal vi liste oss rundt? Skal vi vente til det går galt, igjen? Kanskje skjer det ikke i vår levetid, men hva med de neste generasjonene?

Jeg mener at atomkraftverk også må være et ypperlig mål for terrorister. Sprenger man et atomkraftverk vil mange dø, mange vil bli skadet og en hel verden vil rystes.

En gang vil noe gå galt, det er bare et spørsmål om tid. Tar vi sjansen?

Israeleres rett til en egen stat

Jødene har gjennom flere hundre år hatt en drøm om å kunne leve sammen i ”det lovende land Israel” og Jerusalem - for der å danne et jødisk nasjonalhjem. Har de rett til å få oppfylt sin drøm, på bekostning av palestinerne?

Etter 2. verdenskrig ville det internasjonale samfunnet, med FN i front, gi jødene støtte og oppreising etter de overgrepene de har vært utsatt for. Det ville de gjøre ved å oppfylle drømmen til jødene. Det ble bestemt at Palestina skulle deles i to deler – en jødisk og en palestinsk stat. Dette skapte, naturlig nok, sterke reaksjoner hos Palestinerne. Dette trosset det internasjonale samfunnet og FN kom i 1947 med den fantastiske ideen å splitte Palestina i to stater.

Allerede før FN kom med sin idé har det vært militære konflikter mellom jøder og arabere. Disse konfliktene dreide seg hovedsakelig om problemstillingen; har jødene rett til en egen stat, og for da å ”ta over” de palestinske områdene? Når dette etter hvert ble akseptert har spørsmålene mer dreid seg om palestinernes rett til eget selvstyre i egen selvstendig stat innenfor mandatsområdets grenser. Konfliktene har også omhandlet spørsmålet hvordan og hvorvidt dette kan fungere.

I 1948 erklærte Israel seg som en selvstendig stat.

Etter at Israel ble erklært til en selvstendig stat gikk nabolandene Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon til angrep. Israel har hele tiden vært ”tallmessig” underlegne, men de var forberedt på krig og hadde bygd opp en egen israelsk hær. Israel var militært overlegne og de arabiske statene dårlig organisert og underlegne.

Uavhengighetskrigen var den første militære krigen etter dannelsen av Israel. De arabiske landene ble nødt til å inngå våpenhvile, men da hadde Israel allerede okkupert 70 % av Palestina og 700 000 palestinere var på flukt.

Hva gjorde FN? Jo, de lekte fredsmeglere, uten hell. Det FN gjorde var altså å danne en egen stat som viste seg og være militært overlegne, og som videre okkuperte større og større landemasser.

Hvem støtter Norge?

Både FRP og KSP (Kristen Samlingsparti) støtter Israel. Jeg mener Norge må gi sin støtte til palestinerne. Dette er en folkegruppe som er blitt presset ut av sitt eget land av det internasjonale samfunnet. De har blitt tråkket på og har ingen plasser å bo.

Etter uavhengighetskrigen laget Israel en lov som sa at boligene palestinerne hadde flyktet fra kunne overtas av israelere. Palestinerne har altså ingen stat og komme tilbake til og har heller ingen hjem å besøke.

Jødene har muligens rett på sin egen stat, for å veie opp for de overgrepet de har vært utsatt for, men har de rett på en slik stat – på bekostning av palestinerne?

Nei.

Hva mener du?

Kilder:

Leerand, Dag - Store norske leksikon: 30.07.2009. Hentet 24. mars 2010:

http://i243.photobucket.com/albums/ff132/avenueboys/Israel-Palestine_maps.jpg

Ukjent forfatter (Norsske parties meninger) - Porten til Midtøsten. Hentet 24. mars 2010:

http://www.miff.no/0norge.htm

Bilder:

Flagg: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/55/Israel_and_Palestine_Peace.png

Kart: http://i243.photobucket.com/albums/ff132/avenueboys/Israel-Palestine_maps.jpg

How to improve the level in English at Norwegian students

Sofie S. Jensen
Week 39 – 2009

If we want to improve the English level for Norwegian students, I think we have to think another way. If secondary school student’s can visit an English school I think that will be the best way to learn English. I also think a trip like this will motivate the pupils!

I don’t now how we can loos this economic, maybe it’s easier to get one or to English speaking people too Norway. To day it’s very easy to switch language in the classroom.

If we want to become better English speaking countries, we have to use money on the project. I don’t think its good enough to read and do tasks 24/7!

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON